Hva om den som klippet opp gjerdene våre, trodde de gjorde noe godt?

Det høres kanskje ut som et merkelig spørsmål.

For den første følelsen var ikke undring.

Den var sjokk

Vi møtte opp til oppklippede gjerder. Åpne porter. En gnagende uvisshet om hvor dyrene våre var, og om de fortsatt var trygge.

Etterpå kom sinnet.

Så kom fortvilelsen.

Men etter noen dager kom også et spørsmål vi ikke klarte å slippe.

Hvorfor?

Ikke hvem.

Men hvorfor.

For mennesker gjør sjelden ting uten en grunn.

Noen handler av sinne.

Noen søker spenning.

Noen ønsker å ødelegge.

Men kanskje finnes det også en annen mulighet.

Kanskje den som gjorde dette, oppriktig trodde at dyrene våre trengte å "settes fri".

Kanskje vedkommende så et gjerde og tenkte fangenskap.

Kanskje handlingen var ment som omsorg.

Vi vet ikke.

Og vi kommer aldri til å påstå noe vi ikke vet.

Men spørsmålet fikk oss til å tenke over hvor forskjellig mennesker kan forstå ordet dyrevelferd.